Fjell- og
utmarkspolitikk er spesielt viktig for Oppland. Her ligger potensialet for
næringsutvikling, vekst og nye arbeidsplasser – ikke minst når olje- og
gassnæringen over tid fases ut. Men det krever at vi får ta i bruk
naturressursene på en bærekraftig måte – det er det de som bor nærmest disse
som er de beste til å forvalte.
Forrige regjeringsperiode var et inferno av statlige innsigelser
på lokale planer – det ble bare verre og verre i de 8 regjeringsårene med SV i
Miljøverndepartementet. Rødgrønne ordførere var i harnisk over at deres kommune
og innbyggere ble overkjørt gang på gang. Daværende fylkesmann i Oppland,
Kristin Hille Valla, slo da fast at bruken av arealene i fjellkommunene er et
politisk spørsmål. «Fylkesmannen skal følge opp regjeringens politikk. Endres
politikken, så endrer vi vår praksis. Misfornøyde ordførere må derfor klage til
sine sentrale partier. Men for egen del har jeg aldri opplevd strammere styring
enn under den nåværende regjering», sa Hille Valla i GD 2.10.2007.
Dagens regjering med Jan
Tore Sanner i spissen har gitt råderetten tilbake til lokalsamfunnene. I 7 av
10 konfliktsaker mellom kommune og stat får kommunen nå medhold og i resten av
sakene delvis medhold. Under rødgrønn regjering var situasjonen omvendt – i
over halvparten av konfliktene fikk staten det som de ville og i ¼-del av
sakene fikk kommunen kun delvis medhold. At vår regjering har flyttet plandelen
i plan- og bygningsloven fra miljøverndepartementet over i det
sektorovergripende kommunal- og moderniseringsdepartementet er helt nødvendig
for å få til en balansert forvaltning som også fokuserer på samfunns- og
næringsutvikling i et bredt perspektiv, fremfor miljøvern i et snevert,
bruksrestriktivt perspektiv.
Regjeringen har også
igangsatt et omfattende og langsiktig arbeid for å forenkle utmarksforvaltningen.
Målet er å styrke lokaldemokratiet og øke lokal verdiskapning basert på
naturressursene. Dette arbeidet foregår på flere plan, bl.a. med
lovendringsarbeid, gjennomgang av departements- og direktoratstrukturen, roller
og oppgaver på ulike forvaltningsnivåer – og er selvsagt ikke unnagjort på 4
år.
Min personlige hjertesak
har i 10 år vært å styrke lokal forvaltning, lokal råderett og privat
eiendomsrett – og slik øke den lokale verdiskapningen i distriktene og dermed
sikre arbeidsplasser og bosetning. Vi kan ikke leve av å omforme
distrikts-Norge til et naturreservat og nekte lokalsamfunnene å bruke
naturressursene på en måte som disse har vist seg tillitsverdige til i
generasjoner. Kulturlandskapet dannes av menneskelig bruk og aktivitet –
alternativet er attgroing, næringsfattigdom og fraflytting. Det handler
selvsagt om balanse. Det er og skal være nasjonale føringer for utmarksforvaltning
som for all annen politikk – men gjennom rødgrønn regjeringsperiode etablerte
det seg en sterk ubalanse i forvaltningssystemet, noe som etterhvert utviklet
seg til en alvorlig krise for lokaldemokratiet. Liv Signe Navarsete uttalte
våren 2016 at dagens regjering skal ha skryt for det de har fått til på
utmarksforvaltning – hun sa samtidig at Sp i forrige regjering i stor grad ble
nøytralisert av SV.
Det er ingen grunn
for å tro at Sp i samarbeid med et svekket Ap skal bli mindre nøytralisert enn
man ble i forrige regjeringsperiode. Tvert imot – man vil være enda mer
avhengig av SV i regjering og samarbeid med MDG. En borgerlig regjering med
Erna som statsminister som har vist at vi leverer på lokal forvaltning og har
tro på oss som bor i distriktene, er det beste vi kan gjøre for distrikts-Norge
– stem Høyre – og godt valg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar